Suttungs mjød

Velkommen til Ingeborg Refling Hagens grav på Henrik Wergelands 204 årsdag, 17. juni 2012. I dag har vi opplevd Tangen kirke full av 17. juniblomster. 17. juni-blomsten er inspirert av Henrik Wergelands diktning og skapt i hans ånd.

”Nævner vi Henrik Wergelands Navn, / da bader i Lys vi vor Pande, sang dikteren Nils Collett Vogt. Sigmund Skard kalte Wergeland for ”serafskald”. Ingeborg Refling Hagen sa: ”Når det spirer en gang i vårt spor, er det Wergelands tanker som gror”.

Hun sa også: ”Han blir den seige rota / som hver voldsmann snubler i”. Og hun lærte barna å synge: ”vi må lære alt han skrev for norske barn.”

Og barna sang om sommerfuglen, svalen, reven, grevlingen, ugla, edderkoppen og mange andre levende skapninger. Gud har gitt hver og en sin oppgave her i verden; likeså er det med oss mennesker, sa Wergeland.

Ingeborg Refling Hagen ville opparbeide grobunnen for Wergelands diktning slik at så mange som mulig skulle få erfare Wergelandlyset. Derfor inviterte hun også til 17.junifest og blomstertog på Tangen.

Og barna elsket den diktning som hun elsket, og framførte med stor hengivenhet hans skjærsommermorgenseventyr ”Svalen”, som blant annet handler om det fantastiske livet på en sommereng omgitt rosenbusker. Er man ute en grytidlig sommermorgen, kan man til og med oppleve å bli ført av en seraf gjennom paradisets porter. Og vi kunne ikke være i tvil om at det hadde Wergeland selv opplevd, ellers kunne han ikke ha skrevet så overbevisende om det:

Mens det synes som du blunder,
somom Syn og Sands er borte
gribe Englevinger under
Tankens ørkesløse Svæven
langsad Dalens Taagebund,
og i Bønnen fra din munn,
i den første Lyd deraf,
føres du av en Seraf
gjennem Paradisets Porte,
Og Du får som årlest beder,
en Sekund
af de frelstes Saligheder
for den tabte af din Blund.

Et sekund av paradisets saligheter. Kan noe være deiligere for et barn? ”Salig, salig er den Skabning…”

Mot slutten av dette eventyrdiktet kommer det også en forklaring: Rosenhegnet som omgir enga, blir et bilde på den himmelske kjærlighet som omspenner verden.

*

Vi er nok mange her i landet som har opplevd øyeblikk da et Wergelandbilde plutselig åpner seg. Da solklarner det inne i oss, og vi ser det han må ha sett. Tenk for eksempel på hva han sier om syrinen:

hver en Smaablomst i dens Klase
er en liden egen Vase
af et halvklart Porcellin,
fuld af Honnings søde Nyden
fuld av Sommerfugles Viin.

Eller hør på dette om liljekonvallen:

”Med Liljenkonvallers / Sølverklokker, / jeg ud av Verden / vil Løgnen ringe.”

*

I 2008 feiret hele Norge at det var 200 år siden Henrik Wergleland ble født. Også Tangen feiret Wergeland med blomsterprosesjon, sang og dikt. Men den dagen brøt stevnedeltakerne opp tidligere enn vanlig og dro inn til Oslo for å delta i et barneprogram der. Jeg parkerte bilen ved Sankthanshaugen og vandret gjennom gatene med en 17. juniblomst. Underveis passerte også Wergelands hus Grotten, i utkanten av slottsparken. På min vandring ble jeg rett som det var stoppet av folk som lurte på hva slags blomst jeg bar på, og hvor man kunne få kjøpt en slik blomst. ”Og den”, sa jeg. ”Det er en 17. juni-blomst. Den er ikke til salgs. Og den gror bare på Tangen ved Mjøsa!”

Som dere ser, så gror den her fortsatt. Og den har ikke falmet etter at Johanne Louise overtok ansvaret for produksjonen.

Disse blomstene er skapt kunstnere som var grepet av den ånd og de ”Phantasiens Regnbueranker” som tindrer i Henrik Wergelands diktning.

*

Han ønsket å bli prest som han hadde utdannet seg til, og han prekte flere ganger til høymesser, både i Oslo og på Eidsvoll. Sin praksispreken holdt han 2. juni 1833 i det som den gangen het Oslo kirke, i dag Gamlebyen kirke. Den ligger fortsatt under Ekebergåsen. Men noe prestekall fikk han aldri. Det fortapte seg i solnedgangens ”Smukke Skyer”. Så er det altså Wergelands prestekall vi ser inn i nå vi finner glede i solnedgangens skylandskap.

Wergeland hadde likevel en stor ”menighet” blant landets minst bemidlede. Såkalte vanlige folk i Norge på den tid, mente at alle dikt var laget av Wergeland. Det skriver litteraturforskeren Rolv Thesen et sted. Det som i alle fall må være tilfelle, er at Wergeland gjennom sitt allsidige virke og gjennom sin dikting har satt sitt preg på oss som folk, enten vi vet det eller ei.

*

For omtrent et år siden opplevde Norge det grusomste terroranslaget som noen sinne har rammet vårt land i fredstid. I disse dager pågår det en uendelig rettssak mot en ung, tilsynelatende helt vanlig norsk mann som er overbevist om at det han gjorde var rett. Man kunne ventet lynsjestemning i dagene etter ugjerningene. Det skjedde ikke! I stedet grodde det opp noe som ble kalt rosetog over hele landet. En ung pike formulerte de ordene som først ble sitert av statsministeren vår, og siden over hele verden: ”Hvis en mann kan skape så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen?”

Og kronprinsen holdt tale, og gjentok som et omkved: ”I kveld er gatene fylte av kjærlighet.” Og jeg tenkte: ”Dette er i Wergelands ånd! Enten vi vet det eller ei, så er det ”Wergelands tanker som gror”. Et fargerikt folk ville sammen vise at kjærlighet er sterkere enn ondskap.

Kanskje er det også et tegn i tiden at vi har fått en ny og mer korrekt oversettelse av en sentral vending i Johannesevangeliet. Før sto det: Lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det”. Nå heter det: ”Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.” Dette er i samsvar med Wergelands ”Mennesket” fra 1845:

Lyset er saa stærkt – det er fraoven –
at ene i en helt tilmulmet Verden,
det standser ei sin Straalen-ud før Alt
med Lys er mættet

Ingeborg Refling Hagen reflekterte mye rundt krigens problematikk. Det ble ikke mindre aktuelt før, under og etter siste verdenskrig. Det tilbakevendende spørsmålet etter krigen var: Hvordan forhindre at fascistiske tendenser igjen skulle vinne fram. Hvordan unngå å bli smittet av den ondskap man vil bekjempe? Svaret var: Henrik Wergeland. Og hun arbeidet, ikke minst med barna.

Alt i 1936, altså før krigen, skrev Ingeborg Refling Hagen en prolog som innledning til sin språklig moderniserte versjon av Wergelands skrift Jødesagen i Det norske Storthing. Der sier hun blant annet dette:

Hvert lite barn i Norge har fått sitt frihetsskrift,
Hvert lite barn er borger i / vår Henriks republikk.

Hun lar oss forstå at ”Henriks republikk”, den har han opprettet i menneskenes sinn gjennom sin tale og sine dikt. Vi leser også:

De våpen som vi arvet, bestenkt med fedres blod
ble omskapt til en rosenkvist i barnehanda vår.

Dagne Groven Myhren

Under er avslutningen på Ingeborgs dikt til Wergeland:

Den statsreform som andre land betaler dyrt med blod,
den skapte han i sinnet vårt
med tålmod og tro.
Hvert lite barn i Norge har fått hans frihetsskrift.
Hvert lite barn er borger i
vår Henriks republikk.
Han er i alt vårt yrke,
i alt bevissthetsliv.
Han blir den seige rota
som hver voldsmann snubler i.

Resten av Ingeborgs dikt om Wergeland kan du finne her.

Stangeavisa har lagt ut fine foto frå Wergelandsfesten på Tangen, 17. juni 2012. Det var og fin omtale i papiravisa.