Suttungs mjød

Tankar, filosofi, pedagogikk og praksis i suttungrørsla

Solidaritets- og fredsdikt på Ekeberg 30. april

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Søndag 30. april klokka 18:00 blir det opplesningskveld i Orgelhuset på Ekeberg i Oslo, med solidaritets- og fredsdikt og noveller av Ingeborg Refling Hagen, Nils Collett Vogt, Nini Roll Anker, Arnljot Eggen og andre.

Opplesning ved Hallvord Reiar Michaelsen Steen, Eilev Groven Myhren, Johanne Louise Groven Michaelsen og Svein Hellesøy.

Orgelhuset har inngang via Røhrts vei 2, lett tilgang med buss 34 eller 74 til Ekeberg camping – gå så ned Ekebergveien (sperra med steiner) til krysset Ekebergveien / Røhrts vei og inn til venstre. Gratis inngang.

Vel møtt!

Presentasjon av forestillinga «Skyggen»

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Her legg vi ut ny video-presentasjon av «Skyggen»:

Kontaktperson for prosjektet er Hallvord Reiar (48603894).

Det store i det små – tale ved Ingeborgstøtta 17. juni 2016

av Dagne Groven Myhren

Sveitservillaen Fredheim i bakgrunnen med flagg på flaggstanga. Gunnar Janssons skulptur av den unge Ingeborg Refling Hagen i halvfigur i forgrunnen, Dagne Groven Myhren i blå kjole til høyre, talende.

Dagne Groven Myhren taler ved Ingeborg Refling Hagen-skulpturen i hagen på Fredheim på Tangen i Stange. Foto: Maj-Christel Skramstad

Tale ved støtta av Ingeborg Refling Hagen på Fredheim (Tangen i Stange) på Wergelandsdagen 17. juni 2016.

På vegne av Suttung og Kulturhuset Fredheim er det en stor glede å ønske velkommen til dette kjære stedet! Her i Fredheims hage har Ingeborg Refling Hagen stått på sokkel siden 1995, slik billedhuggeren Gunnar Janson utformet henne da hun var ung. Det er i hennes ånd at vi idag feirer den dikter hun kanskje elsket høyest av alle diktere, mirakelet Henrik Wergeland.

La meg sitere litteraturhistorikeren Gerhard Gran: «Wergeland som engang sa at han naarsomhelst kunde klatre til himmels paa en spindelvævstraad, han som saa ofte midt under den groveste polemik pludselig forsvant i en sky for at overraske sine fiender med sin lærkesang fra det høie blaa, Wergeland hvis kosmiske fantasi stadig løftet ham ut i verdensrummet hvor han beveget sig med den samme hjemlige sikkerhed på Melkeveien som ved Mjøsens bredder…» (Gerhard Gran 1915, «Norsk Aandsliv i hundrede aar», s. 11.)

Nå befinner vi oss nettopp «ved Mjøsens bredder». Og man kan spørre seg: Hvor mange 17. junier har ikke Ingeborg sittet lys levende nettopp i denne enga under syrinene med sin store stråhatt og vært lydhør mottaker for Wergelanddikt som er blitt framført fra terrassen av små unger, ungdommer og godt voksne, la meg si fra tre-åringer til minst 80-åringer. Og inne i huset stråler det av dikterord i lyse farger fra dører og skap:

Der kan vi f.eks. lese dette: «Hver en solbeskinnet Stengel Engens slette bølger af, er en Troens støttesteav.»

Og videre:

Hvert et Blad en vinget Engel,
hver en Qvist et Kors af Guld,
hvoraf Luften glimrer fuld.
Hver en Blomme solforgyldt
er en Kalk av Naaden fyldt.
Himmelsk Kjærlighed har ømt
ud deri sit Hjerte tømt.

En biskop i Nidaros besøkte en gang Fredheim. Han noterte i sin notisbok. «Hver en solbeskinnet Stengel, / Engens Slette bølger af, / er en Troens Støttestav».

Som barn stavet jeg meg gjennom disse ordene. Og jeg er nok ikke det eneste barnet som har grunnet på dem i årenes løp! Merkelige ord. Ord til å vokse på. Ord som åpnet dører. Om litt vil Torleif Kippersund framføre en lovsang som inneholder de ordene jeg nettopp siterte. Lovsangen er hentet fra «De tre», ett av Henrik Wergelands berømte dikt om religiøs toleranse.

Det er en gammel meningstung tanke at i selve skaperverket, altså i naturen, finnes en erkjennelsesvei som fører inn til skapelsesmysteriet. Den store matematiker og astronom Johannes Kepler som levde på overgangen mellom 1500- og 1600-tallet, tilhørte dem som mente at han kom nærmere Gud selv når han studerte lovmessighetene i hans verk, det vi gjerne kaller naturlovene. Han viet sitt liv til dette studiet.

Wergeland hentet om og om igjen inspirasjon fra skaperverket. Han så på det som en Lovsang diktet av Gud : «Bli Lys!» Slik sett er skaperverket en åpenbaringsform, skapelsesåpenbaringen. Åpenbaring, ja. Men innerst inne er det et mysterium. Hos Wergeland kan det hete: «Betænk, at om du Græssets Spiren kjendte, da holdt du Skabelsens Nøgle i din Hånd.» (Mennesket 1845. Samlede Skrifter II,6 s. 9.)

Så får vi huske på at vi mennesker også er involvert i skapelsesmysteriet. Vi er del av det. Derfor kan man også tale om en indre erkjennelsesvei gjennom eget vesen. Hos Wergeland heter det for eksempel: «i Selverkjendelsen sig Gud udfolder og Udødeligheden» (S.S. II,6 s. 110). Slik tenker også de store mystikere. Gress-strået og menneskets eget selv er forbundet med livets store mysterium.

Den danske Wergelandforsker Aage Kabell har sagt at Wergeland i sin diktning forener den lille realisme og den store visjon. Det er så treffende formulert at det tåler å gjentas om og om igjen. I Wergelands dikt «Egebladene» leser vi for eksempel dette: «Se nøje, skal du øjne / det Store i det Smaa. / Sig Guddomstanker højne på Græssets veke Straa.» Der var gresstrået igjen!

Fra tidlig ungdom av og til sin dødsdag mente Wergeland at uansett hvilket navn vi mennesker måtte finne på å gi Skaperen, er det egentlig den samme Skaper vi søker. Dette kommer til uttrykk på en særegen måte i toleransediktet «De tre». Det skildrer et møte mellom tre lærde i den «brændende syriske Ørken»: en muslim, en jøde og en kristen. Etter en natts hvile under en uhyre Platan opplever alle tre soloppgangen over ørkenen og føler trang til å lovsynge den oppstigende sol som de ser på som «den højestes herlige Billede», altså som et guddomssymbol. Etter noe nøling overvinner hver av dem sin angst for å støte sine medlosjerendes tro, og bryter ut i lovsang, nærmest i trestemmig kor. Den kristne nazareers sang slutter på en måte som synes å ville samle alle store religioner i ett felles, paradoksalt uttrykk , «den unnævneliges Navn».

Den norske filosofen Egil A. Wyller som nylig fylte 91 år, har beskjeftiget seg mye med Henrik Wergeland, og ikke minst med diktet «De tre». På en åpen forelesning ved Universitetet i Oslo i 2005, kommenterte han nettopp den kristne nazareers sang. Han sa blant annet:

«I denne paradoksale avslutningsformel hos Wergeland er de tre, ja alle store religioners møtested, fanget opp – for i den er en universell intellektuell mystikk gitt til kjenne, hvor alle navn, alt språk, all tanke strander i tausheten og stillheten innfor selve gudsmysteriet  – det unevnelige navn.” (Sitert i D G Myhrens foredrag «Religiøs toleranse i Henrik Wergelands ånd, Nrks foredragsserie P 2-akademiet nr. XXXVI 2006. Transit forlag s. 36-49 )

Og med dette gir jeg ordet Torleif Kippesund som vil framføre den omtalte morgensangen fra den syriske ørken.

Dagne Groven Myhren

Den kristne nazareers Sang fra diktet «De tre» i samlingen Jøden, 1842

«Lov og Priis Algodheds Gud!
Se, hvor Morgnens Glimt begynde
Herrens Ære at forkynde
og hans Navn at brede ud!


Se, hvor Græssets tætte Klynger
bøje sig for Ham, der tynger
ogsaa dette, i dets Dignen
under Duggen, med Velsignen!
Thi dens Vievand, det rene,
udsprængt over Græs og Grene,
vier Eng og Lunde ind
til et helligt Tempelklæde,
til et Altar Bjergets Tind,
hvor de Salige tilbede.


Hver en solbeskinnet Stengel,
Engens Slette bølger af,
er en Troens Støttestav;
hvert et Blad en vinget Engel,
hver en Qvist et Kors af Guld,
hvoraf Luften glimrer fuld.
Hver en Blomme solforgyldt
er en Kalk af Naaden fyldt.
Himmelsk Kjærlighed har ømt
ud deri sit Hjerte tømt,
rakt saa Kalken, kront og fyldig,
hver Uskyldig,

som har Øje
for den høje
Himmelfart, som sig fornyer
dagligen fra Morgnens Skyer, —
for Forjettelsen, som skreven
over dugghvid Eng er bleven
om miskundsom Kjærlighed,
lysende i milde Straaler,
strømmende i fulde Skaaler
over hele Jorden ned, —
om et Eden,
aabnet af Barmhjertigheden,

ringet ind af evigunge,
rosenfriske Morgengryer,
i hvis Skyer
Helgener i Engles Favn
første Gang med frigjort Tunge
jubelsjunge
den Unævneliges Navn.»
(HW Samlede skrifter I,3, s. 22– 27.)

Program for 17. juni 2016 er klart

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Bli med å feire Henrik Wergelands fødselsdag og livsverk den 17. juni 2016!
program-s1

Hurra for Henrik!

– Senk flagget, kamerater

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

senkflagget

Ingeborg Refling Hagen oppsøkte på 30-tallet pionerar frå arbeidarrørsla. Inntrykk frå samtalane og politisk kamp i samtida ga stoff til dikta i samlinga «Den gamle pioner».

I høve første mai i år, inviterer Suttungteateret til ein opplesingskveld med arbeidardikt av Ingeborg og andre. Vi får glimt av kampane i mellomkrigstida – i alvor og humor.

Orgelhuset på Ekeberg (inng Røhrts vei 2), 30. april 2016 klokka 18:00.

Plakat 30.april 2016

Barne- og ungdomsleirer 2016

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Sommeren 2016 arrangerer Wergelandakademiet kulturleirer for både barn og ungdom. Barneleiren blir på Jønnbu ved Lifjell, Bø i Telemark, med start søndag 26. juni og avslutning fredag 1. juli.

Ungdomsleiren er på Ble Fjellstue vest for Kongsberg. Den vil starte lørdag 2. juli og avslutning blir fredag 8. juli.

Kulturleir-invitasjon 2016

Ungdomsleir-invitasjon 2016

Nyttårsforestilling i Grav litteratur- og teatergruppe

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Suttung teater og forlag vil gjerne formidle denne invitasjonen:

 

Vi kommer fra syden, fra vesten og norden,
men ett har vi felles, vår lengsel mot hjemmet..

Grav litteratur- og teatergruppe (Bærum)

inviterer til

NYTTÅRSFORESTILLING

med dans, dikt, drama, sang og spill, bl.a.

Terje Vigen og havscenen fra Peer Gynt av Henrik Ibsen,

Melkebussen og Dronning Vasti av Ingeborg Refling Hagen,

Balders drømmer (utsnitt fra Balderspillet av Frøydis Alvær)

dikt og sanger knyttet til jul

Blyant-teikning av Terje Vigen i båten på veg frå Danmark, han snur seg og ser det engelske krigsskipet i bakgrunnen. Teikna av Christian Krogh

Terje Vigen. Ill: Christian Krogh

Lørdag 23. januar 2016, klokka 17.00

Aulaen på Steinerskolen i Bærum, Grav gårdsvei 5, 1358 Jar

Gratis entré – Loddsalg

Arrangementet er støttet av Bærum kommune, Frifond teater, Akershus fylkeskommune

Takk til Steinerskolen i Bærum for bruk av lokaler og Galleri Dobag for drakter fra Midt-Østen

Novellehelg 17. og 18. oktober

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Suttung teater og forlag inviterer til novellehelg

den 17. og 18. oktober 2015.

Vi les noveller av Ingeborg Refling Hagen:

17: Oktober: Naar Elv Skifter Leie, novellesamling frå 1921 (8 noveller).

18. Oktober: Svartsnær novellesamling frå 1922 (4 noveller).

Dei av publikum som er interessert i å dele på høgtlesinga, er velkomne til å delta.

Tidspunkt: 11.00 både laurdag og sundag.

Adresse: Eivind Grovens Orgelhus, Røhrts Vei 2, Oslo.

Te, kjeks og kaker til dei frammøtte. Gratis inngang.

«Skyggen» på Jar

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

skyggen-plakat-Jar
Suttungteateret framførar «Skyggen» etter H. C. Andersen i Eurytmisalen på Steinerskolen i Bærum den 26. oktober kl. 18:00.

Gratis og åpent for alle. Velkommen!

I forestillinga vår prøver vi å formidle den underfundige historia om den manipulerende skyggen gjennom fortelling, skuespill og video.

«Skyggen» står i eventyrboka, men er i minst like stor grad ei tekst for vaksne som for barn. Det er ei tekst til å fundere over, med rom for tolkning både på individ- og samfunnsplan – og somme av tolkningene er kanskje brenn-aktuelle nettopp i dag?

Forestillinga er dedisert til Edward Snowden, mannen som varsla om ulovleg NSA-overvaking i USA.

Regi og produksjon: Hallvord Reiar M. Steen
Medvirkende: Hallvord Reiar M. Steen, Caroline Jacobsen
Scenetekniker: Eilev Groven Myhren

Nytt tidsskrift

av Gunnar

forside til Tidsskrift om Ingeborg Refling Hagen
Tidsskriftet Nå ble mitt hus velsignet kan bestilles hos utgiver: gunnaras@online.no eller på sms 97 74 09 09.

Det er spennende å gi ut et nytt tidsskrift som skal handle om Ingeborg Refling Hagen og hennes hus Fredheim.

Først drukner jeg i ideer til innhold. Men noe trenger mere bearbeiding – andre ting ligger klart – f.eks. Dagnes program på 17. juni. Og nå som venneforeningen har kjøpt Fredheim! Det er mye som kan skrives om dette prosjektet – spennende er det. Og det sier seg selv at jeg må gi noen glimt fra oppryddinga på Fredheim.
Og jeg kan ikke annet enn gi mitt bidrag til restaurerings-debatten om hva som skal gjøres med Fredheim framover.
Noen glimt fra bak kulissene ble det plass til i første nummer – om hvordan 17. juni-stevnet 2015 blir til.

Så var planen å trykke Johanne Louise sin tale på stevnet. Og jeg la opp til denne i artikkelen foran. Men haken var at Johanne Louise hadde ikke talen klar da jeg trengte den. Men hun hadde en artikkel om hagehistorikk på Fredheim i stedet. Så da ble det den artikkelen.

Hva skal baksiden brukes til? Jo – en gjettekonkurranse om spesielle begivenheter i Ingeborgs liv. Dette ble en slags test på hvor godt man kjente til disse dramatiske fortellingene fra livet hennes.

Hvor godt slo tidsskriftet an?
Vanskelig å svare på – etter å ha solgt 10 eks. og gitt bort like mange. Selv mener jeg det burde være rom for et slikt tiltak – vi har for mye kildeskrifter liggende – dette er interessante skrifter.

Rent tilfeldigvis kom jeg over en artikkel om Ingeborgs nære samarbeidsvenn Erling Elverhøi. Da skjønte jeg at det var nødvendig med en skikkelig presentasjon av Erling og hans og Ingeborgs felles prosjekt: Stein skole. Den kommer – – –
Gunnar A. Steen