Suttungs mjød

Tankar, filosofi, pedagogikk og praksis i suttungrørsla

– Senk flagget, kamerater

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

senkflagget

Ingeborg Refling Hagen oppsøkte på 30-tallet pionerar frå arbeidarrørsla. Inntrykk frå samtalane og politisk kamp i samtida ga stoff til dikta i samlinga «Den gamle pioner».

I høve første mai i år, inviterer Suttungteateret til ein opplesingskveld med arbeidardikt av Ingeborg og andre. Vi får glimt av kampane i mellomkrigstida – i alvor og humor.

Orgelhuset på Ekeberg (inng Røhrts vei 2), 30. april 2016 klokka 18:00.

Plakat 30.april 2016

Barne- og ungdomsleirer 2016

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Sommeren 2016 arrangerer Wergelandakademiet kulturleirer for både barn og ungdom. Barneleiren blir på Jønnbu ved Lifjell, Bø i Telemark, med start søndag 26. juni og avslutning fredag 1. juli.

Ungdomsleiren er på Ble Fjellstue vest for Kongsberg. Den vil starte lørdag 2. juli og avslutning blir fredag 8. juli.

Kulturleir-invitasjon 2016

Ungdomsleir-invitasjon 2016

Nyttårsforestilling i Grav litteratur- og teatergruppe

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Suttung teater og forlag vil gjerne formidle denne invitasjonen:

 

Vi kommer fra syden, fra vesten og norden,
men ett har vi felles, vår lengsel mot hjemmet..

Grav litteratur- og teatergruppe (Bærum)

inviterer til

NYTTÅRSFORESTILLING

med dans, dikt, drama, sang og spill, bl.a.

Terje Vigen og havscenen fra Peer Gynt av Henrik Ibsen,

Melkebussen og Dronning Vasti av Ingeborg Refling Hagen,

Balders drømmer (utsnitt fra Balderspillet av Frøydis Alvær)

dikt og sanger knyttet til jul

Blyant-teikning av Terje Vigen i båten på veg frå Danmark, han snur seg og ser det engelske krigsskipet i bakgrunnen. Teikna av Christian Krogh

Terje Vigen. Ill: Christian Krogh

Lørdag 23. januar 2016, klokka 17.00

Aulaen på Steinerskolen i Bærum, Grav gårdsvei 5, 1358 Jar

Gratis entré – Loddsalg

Arrangementet er støttet av Bærum kommune, Frifond teater, Akershus fylkeskommune

Takk til Steinerskolen i Bærum for bruk av lokaler og Galleri Dobag for drakter fra Midt-Østen

Novellehelg 17. og 18. oktober

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Suttung teater og forlag inviterer til novellehelg

den 17. og 18. oktober 2015.

Vi les noveller av Ingeborg Refling Hagen:

17: Oktober: Naar Elv Skifter Leie, novellesamling frå 1921 (8 noveller).

18. Oktober: Svartsnær novellesamling frå 1922 (4 noveller).

Dei av publikum som er interessert i å dele på høgtlesinga, er velkomne til å delta.

Tidspunkt: 11.00 både laurdag og sundag.

Adresse: Eivind Grovens Orgelhus, Røhrts Vei 2, Oslo.

Te, kjeks og kaker til dei frammøtte. Gratis inngang.

«Skyggen» på Jar

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

skyggen-plakat-Jar
Suttungteateret framførar «Skyggen» etter H. C. Andersen i Eurytmisalen på Steinerskolen i Bærum den 26. oktober kl. 18:00.

Gratis og åpent for alle. Velkommen!

I forestillinga vår prøver vi å formidle den underfundige historia om den manipulerende skyggen gjennom fortelling, skuespill og video.

«Skyggen» står i eventyrboka, men er i minst like stor grad ei tekst for vaksne som for barn. Det er ei tekst til å fundere over, med rom for tolkning både på individ- og samfunnsplan – og somme av tolkningene er kanskje brenn-aktuelle nettopp i dag?

Forestillinga er dedisert til Edward Snowden, mannen som varsla om ulovleg NSA-overvaking i USA.

Regi og produksjon: Hallvord Reiar M. Steen
Medvirkende: Hallvord Reiar M. Steen, Caroline Jacobsen
Scenetekniker: Eilev Groven Myhren

Nytt tidsskrift

av Gunnar

forside til Tidsskrift om Ingeborg Refling Hagen
Tidsskriftet Nå ble mitt hus velsignet kan bestilles hos utgiver: gunnaras@online.no eller på sms 97 74 09 09.

Det er spennende å gi ut et nytt tidsskrift som skal handle om Ingeborg Refling Hagen og hennes hus Fredheim.

Først drukner jeg i ideer til innhold. Men noe trenger mere bearbeiding – andre ting ligger klart – f.eks. Dagnes program på 17. juni. Og nå som venneforeningen har kjøpt Fredheim! Det er mye som kan skrives om dette prosjektet – spennende er det. Og det sier seg selv at jeg må gi noen glimt fra oppryddinga på Fredheim.
Og jeg kan ikke annet enn gi mitt bidrag til restaurerings-debatten om hva som skal gjøres med Fredheim framover.
Noen glimt fra bak kulissene ble det plass til i første nummer – om hvordan 17. juni-stevnet 2015 blir til.

Så var planen å trykke Johanne Louise sin tale på stevnet. Og jeg la opp til denne i artikkelen foran. Men haken var at Johanne Louise hadde ikke talen klar da jeg trengte den. Men hun hadde en artikkel om hagehistorikk på Fredheim i stedet. Så da ble det den artikkelen.

Hva skal baksiden brukes til? Jo – en gjettekonkurranse om spesielle begivenheter i Ingeborgs liv. Dette ble en slags test på hvor godt man kjente til disse dramatiske fortellingene fra livet hennes.

Hvor godt slo tidsskriftet an?
Vanskelig å svare på – etter å ha solgt 10 eks. og gitt bort like mange. Selv mener jeg det burde være rom for et slikt tiltak – vi har for mye kildeskrifter liggende – dette er interessante skrifter.

Rent tilfeldigvis kom jeg over en artikkel om Ingeborgs nære samarbeidsvenn Erling Elverhøi. Da skjønte jeg at det var nødvendig med en skikkelig presentasjon av Erling og hans og Ingeborgs felles prosjekt: Stein skole. Den kommer – – –
Gunnar A. Steen

Tale på kirkegården og i samfunnshuset 17. juni 2015

av Dagne Groven Myhren

Wergeland-minnesmerket på Verkland i Sogn
Artikkelforfatteren avduker Wergeland-minnesmerket på Verkland gård i Sogn 17. juni 1975.

På Tangen kirkegård

I dag er det 207 år siden Henrik Wergeland kom til verden. Takk til alle dere som tradisjonen tro har møtt opp her på Tangen for å feire Wergelands fødselsdag, enda det regner og det er nokså kjølig.

For nøyaktig 40 år siden ble jeg invitert Verkland i Brekke i Sogn for å avduke et flott gråsteinsmonument, nærmest en obelisk, til minne om at Henrik Wergelands farsslekt har navnet sitt derfra. Folk hadde møtt opp i mengder, til tross for at regnet sprutet ned mye verre enn det gjør her i dag. Brekke skal visstnok være ett av de mest nedbørrike steder i landet.

Torleif Kippersund som her står, er vestlending, og har opplevd regn før. Jeg har bedt ham om å framføre to tekster. Først en kort, men sublim tekst fra Wergelands verdensdikt. Deretter følger Ingeborg Refling Hagens dikt ”Mennesket”. Wergelands tekst er skrevet på sykeleiet senhøstes 1844 i samband med omarbeidelsen av ungdomsverket Skabelsen, Mennesket og Messias. Ingeborgdiktet er fra 1962.

Torleif Kippersund:
Æonenes sang om den nyskapte Adam som ennå ikke er våknet til bevissthet i Edens hage. Fra Mennesket (1845)
Av Henrik Wergeland

End rinder hans Blod
isøvne sagte.
Halvlukte Zwiebel
er end hans Hjerte.
Hans Vaagnen vil være
som Tempels Aabning.
Og i dets Indre
med Ild staaer skrevet
hans Gudemærke:
”Jeg er! Jeg er!”
     – det Raab, hvormed
sin Livsfest han aabner
og vil den ende,
naar Sandsers Frydblus
ei mer brænde –
det Løsen hvorpaa ham Aanderne kjende,
naar gjennem Graven
han let er vandret
som gjennem en Sky – 
Bevidstheden at,
liig Demanten, kan 
    hans Selv ei knuses.
Nedstødt i Dybet,
til Rum forviist
Hvor Stjerne ei lyser,
i Jordens Midte
af Ild begravet,
bestandig tindrer 
det frem deraf.
             (HW SS II, 6 s. 37 – 38)


Mennesket
 av Ingeborg Refling Hagen

Mannen reiste seg og så mot solen.
Så at solen den var bitte liten.
Meget mindre jo, enn mannen selv,
og langt mindre enn den jord han sto på.

Mannen strakk seg, ønsket å se mere,
sperret øyet opp, forsterket synet.
Men da økte solen og ble veldig,
meget større enn den jord han sto på.

Mannen hørte sus og lyd i løvet,
hørte klask og sukk av bølgeslaget.
Og han kjempet, prøvde høre bedre,
skille alle lyd ifra hverandre.

Mannen ble bevisst om luktesansen,
og naturen pustet ut i vellyst.
Og han merket smaken på sin tunge,
merket seg det søte og det vonde.

I det samme øynet han sin neste, 
så en mann, men han var bitte liten,
meget mindre verd enn det han selv var,
og langt mindre enn den jord han sto på.

Da ble mannen redd og dekket øyet,
ønsket ikke skjerpe synet mere.
Hadde ikke instinkt til beundring,
hadde ingen drift til å forstørre.

Men av dette som var motsatt driften
fødtes skriket: ”Nei, det vil jeg ikke!”
Angsten slo tilbake som et ekko:
”Du – du skal!” og kampen sto i sinnet.

”Du – du skal!” –  –  –  uhyret er din neste,
kall ham bror og gi ham retten med deg!”

Motsatt instinkt, motsatt drift å si det:
”Kom, du er min bror, du er min like”.

Men av ordene: ”Du er min like” –  – 
fremsto Mennesket  på jorderiket,  

    (Fra samlingen Jeg foretrekker lyset 1962 s. 30–31.)

På Tangen samfunnshus

(Resten av talen ble holdt på Tangen samfunnshus på grunn av været)

Wergelandteksten og Ingeborgdiktet som nettopp ble framført på kirkegården, har tilknytning til Mjøsa. Etter fiksjonen skal Wergelands verdensdikt være unnfanget ved Mjøsa, nærmere bestemt på Skreia. Ingeborgdiktet er blitt til her på Tangen.

Wergelandteksten er en hymne som himmelånder synger om Adam som ikke er våknet av sin første søvn i Edens hage. De synger at han snart vil slå øynene opp på den ennå unge jord. Dypest sett handler det om menneskets oppvåkning i eksistensiell mening, hvilket innebærer å fatte sin åndsutrustning og erkjenne seg selv. Hymnen sier at denne oppvåkning er ensbetydende med å oppdage en skatt i sitt indre, en juvel, ja, en uknuselig diamant, et symbol på eget selv, identitets-bevisstheten. Å våkne til bevissthet om eget selv er likeverdig med at det åpnes et tempel, altså et gudshus: ”et Tempel er nu min Bolig, af Fakler oppfylt og av Cymbelslag” heter det i den teksten som følger etter himmelåndenes hymne, og som er lagt i munnen på det første mennesket.

Bilder fra krystallenes verden forekommer gjerne hos Wergeland som uttrykk for den indre lyskraft som hvert menneske bærer i seg, evnen til å fange opp og stråle ut lys, og med lys er det ikke bare tenkt på fysisk lys, men på skapende åndelig lys, eller guddomslys. Jeg nøyer meg med å minne om uttrykk som ”Fornuftens Demant” (diktet ”Kvinderne paa Kirkegaarden”), eller ”Diamanten, Dybets Kjerte” (kantaten ”Vord Lys!”).

Hva er så en diamant? Det er en krystall med sterk lysbrytende evne. Den består av rent kullstoff som har utkrystallisert seg under et vedvarende trykk i jordens indre. Så kan vi spørre: Hva er det som gjør at kullstoff utkrystalliseres til diamanter? Det må være det Wergeland i en annen sammenheng kaller loven om selvdannelse, altså en iboende formkraft, som blant annet finnes i mennesket. I denne sammenheng kan vi også nevne barnediktet ”Bækken går i Engen”. På ett nivå handler det om at barnet lærer av fuglen å vaske seg og bli ren utvendig, altså på kroppen. Det var for Wergeland viktig for trivsel, sunnhet og selvrespekt.

Likevel handler diktet kanskje vel så mye om indre klargjøring og erkjennelse. Derfor kan diktet slutte med en brå perspektivutvidelse som uttrykker hva barnet kjenner når det føler seg rent. Da kan det oppnå anerkjennelse fra engler: ”Milde Blikk de [altså englene] sende, / naar de see, at jeg er reen / som den klare Ædelsteen, der kan i Mørket brænde” (SS I, 2 s. 410).

I kantaten ”Vord Lys!” er den indre lyskraft forbundet med menneskeåndenes kall, ”Kaldet Gud dem lærte”. Et kall har sammenheng med en livsoppgave bestemt av en indre trang, eller la meg si et vedvarende trykk. Mennesket kjenner i seg en dyp trang til å virkeliggjøre et mål som skal nås, en høyere mening. Drivkraften mot et mål, kalles gjerne for hensikt. Hos Søren Kierkegaard og Henrik Ibsen kalles det ”Bestemmelsen”. (Jf. S.K.: Enten Eller og H.I.: Peer Gynt.) Det betyr, i følge Knappestøperen i Peer Gynt å bli til i samsvar med ”Mesteres Mening”, og det vil igjen si skaperens, eller rett og slett Guds mening. Det kan også uttrykkes slik: det handler om å bli til i samsvar med sin idé, sitt urbilde. Wergelands dikt ”Følg Kaldet” forteller også om denne indre lov eller hensikt. Den er virksom i menneskesinnet, naturen og kulturen:

Intet – større eller mindre –
intet frugtløst og forspildt,
er der Hensigt i dets Indre,
slænges ud det end saa vildt.

(HW SS I,3 s. 390.)

Dikterens spesielle oppgave er å forstå og bidra til å klargjøre denne hensikt for medmennesker. Dikteren selv er dypt involvert. Når han (eller for den del hun) følger kallet, er dikteren delaktig i en stor sammenheng og samarbeider med en overordnet, guddommelig plan eller hensikt: ”Bedre Tiders Morgenrøde vil han frem af Mulmet støde” (”Følg Kaldet”).

I en serie essays som Wergeland skrev i 1843 – 44 og som han kalte Historiens Resultat, leser vi at ”Kulturens Hovedøiemeed [altså hovedmål] er Humanitet”. Og videre: ”Krystallen antager ikke sikkrere sin Form ved Selvdannelse ifølge en Lov i dens Indre, som tillige er udbredt i Naturen, end Menneskeheden sin aandige Form” (SS IV, 5 s. 345).

De to tekstene handler altså på hver sin måte om mennesket; mennesket som på en gang er individ og representant for slekten. Hvert menneske må – liksom Adam og Eva i tidenes morgen – oppdage seg selv, finne sin plass i verden, og – som Ingeborgdiktet viser – tyde forholdet til sin ”neste”; eller for å sitere Skriften: ”Du skal elske din neste som deg selv”. Det kan med det samme minnes om at det også står skrevet i Wergelands verdensdikt at samme ånd i alle hjerter bor. Hvert menneske har altså en verdi i seg selv uavhengig av fødsel, rase, kjønn, klasse og nasjonalitet og er følgelig omfattet av universelle menneskerettigheter.
Gratulerer med dagen!

Dagne Groven Myhren

Fredheim solgt til ny forening

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen


Foreninga Ingeborg Refling Hagen kulturhus – Fredheim har kjøpt eigedomen Fredheim på Tangen, huset der Ingeborg Refling Hagen voks opp og virka, av Ingrid Elise Wergeland.

Det ligg føre planar om ei omfattande og særs påkrevd restaurering.

Vi gratulerar og vil oppfordre alle som gleder seg over dette til å bli medlem av foreninga Ingeborg Refling Hagen kulturhus – Fredheim og/eller stø arbeidet med pengegåver og dugnadsinnsats.

Følg med på arbeidet på kulturhusfredheim.no eller på Facebook-sida https://www.facebook.com/kulturhusfredheim.

Urbanleiren feirer Kinck

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Sigrid Salen inviterar til Kinck-lesing:
kinck

Det er Kinck-år i år, nærmere bestemt 150 år siden Hans E. Kinck ble født. Wergelandakademiet skal feire 4. oktober med framvisning av Flaggermusvinger – Emil Stang Lund m.fl. kommer.

Urbanleiren skal feire med storverket om Niccolo Machiavelli: Mot Karneval. Vi skal også lese Renessansemennesker om Machiavellis tid og by. Jeg gleder meg storlig og har utvidet invitasjonslisten!

Årets urbanleir finner sted i uke 32, mandag 3. til fredag 7. august.

Prosedyren er den vanlige: Man kommer etter arbeidstid, spiser en salat eller suppe og begynner å lese. Vi leser drama/essay frem til 2200 med en enkel kaffepause, og tar til slutt eventuelt en kopp te på taket mens vi fordøyer dagen.

Man melder seg fra dag til dag og herlegger tre blanke tyvekroner hver dag til matutgifter.

Interesserte kan vende seg til Sigrid.Salen@hvam.vgs.no .

Wergelandsfesten på Tangen 17. juni 2015

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Den flotte hesten i toget

Den flotte hesten i toget

Alle er velkomne til å bli med å feire Wergelands fødselsdag på Tangen samfunnshus onsdag 17. juni 2015.
Her er utskriftsversjon av programmet (PDF), eller sjå 17. juni-programmet på suttung.no.

Vi treng gode hjelparar for å få stemnet til å fungere – både til rigging og rydding, til matlaging og matsal. Send SMS til Hallvord Reiar på 48603894 om du ser for deg ei oppgåve du kan hjelpe til med.