Suttungs mjød

Tangen kirkegård, 17. juni 2013.

Sang:

”Vord Lys!” Det forkyndes i evigt endnu
for navnløse, blindfødte Stjerner
hist ute i Mulmenes Fjerner.
Forherliget vorde dit Rige og Du,
Herre vor Gud! Halleluja!

(Fra Wergelands kantate Vord Lys!)

Velkommen til Tangen Kirkegård og Ingeborg Refling Hagens grav på Henrik Wergelands 205-årsdag. Gratulerer med dagen!

Jeg vil begynne med å stille tre spørsmål.

1. Hva er det dypeste i Henrik Wergelands folkeopplysningsprosjekt?
2. Hvordan kunne Wergeland hevde at oppfinneren av boktrykkerkunsten, Johann Gutenberg, har spredt større velsignelse over jorden enn Sokrates, Platon og Aristoteles og mange andre store ånder som han nevner?
3. Hvorfor ønsket Ingeborg Refling Hagen at Wergelands kantate fra midtsommerdagen, 24. juni i 1840, Vord Lys!, skulle framføres hvert år ved Wergelandfesten her på Tangen 17. juni? Kantaten åpner med de bibelske ordene : ”Vord Lys!” dvs. ”Bli Lys!” Den vil bli framført også i år – på Tangen Samfunnshus etter dagens hovedtaler, Walid al-Kubaisi.

Her skal det gis momenter til svar på spørsmålene.
Ordet Lys henger sammen med begrepet opplysning. Det har selvsagt en rent konkret betydning. Men opplysning er vel så mye brukt i overført betydning, for eksempel i uttrykket folkeopplysning. Da snakker vi om lys i betydningen kunnskap, ja, visdom. Wergeland drev som kjent folkeopplysning på mange nivåer. Han lærte folk nyttige, praktiske kunnskaper, ga ut folkeskrifter og arbeidet for opprettelse av folkeboksamlinger for eksempel. Vi pleier gjerne, og med rette, å se Wergelands folkeopplysningsprosjekt som en videreføring av en stor tradisjon fra 1700-tallet, altså fra opplysningstiden.

Så vi spør igjen: hva var kjernen i Henrik Wergelands opplysningsprosjekt?

Historikeren Arne Bergsgård har sagt at alt opplysningsarbeid for Wergeland i grunnen var ”å vekkja mennesket, så dei åndsevnene det rår over, kjem i arbeid.” Wergeland selv sier: ”Vi ere Aandeæg, lagte i Dyndet”. Det betyr at vi mennesker skal vokse opp og utvikle oss i dette fruktbare dynd, for til slutt en gang å forlate det som frie ånder med kurs mot den himmelske hjemstavn som vår ånd dypest sett er utgått fra og hører hjemme i: ”Høiere, gjennem Spiraler, / stiger Aandernes Skarer / op mot Gud” (diktet Napoleon, 1829).

For Wergeland er mennesket et vesen av støv og ånd. Hva skal så til for å skape åndelig oppvåkning og vekst? Svar: Lys. Lys er åndens næring.

Wergeland skapte en åndemyte som bærer hans eget stempel. Men den er i slekt med Platons sjelemyte. Hos Wergeland som hos Platon er det meningen at mennesket skal oppdage sin ånd, gjenerindre sitt dypeste åndelige vesen og vokse i erkjennelse av det sanne, det skjønne og det gode. ’Å lære er å huske’, sier Sokrates i en av Platons dialoger. (Jf. dialogen Faidon). Platon understreker det avgjørende ved å gjenerindre seg som ånd. Det er også grunnleggende for Wergeland – og – for Ingeborg Refling Hagen. Hun utreder begrepet ”himmelerindring” i sin diktning på originale måter.

Hos Wergeland klinger stadig ord av typen: Glem ei, glem ikke, ei glem. For eksempel slik:

Glem ei, du er Støv!
Glem ei, du er mere end Støv
At Solerne ere dig Vei til dit Hjem,
i blaanende Fjerner.
de blinkende Stjerner
det over din Hjemstavn hviftende Løv,
ei glem!

(Jf. Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) og omarbeidelsen Mennesket (1845)

På Tangens skoles usedvanlig vakre fane står dette:

Glem ikke Stjernerne! Glem ikke Blomsten!
glem ikke Ormen i støvet.

(Fra prologen i Mennesket.)

Både himmelens stjerner, jordens dyr og blomster er del av det universelle skapelsesdiktet og lærer oss til syvende og sist om Skaperen.

Wergeland forente klassisk dannelse med bibelkunnskap. Kantaten Vord Lys! ble som nevnt framført første gang i 1840 til minne om boktrykkerkunstens oppfinner og 400-årsjubileet for hans kunst. Kantaten ble oppført i Vår Frelseres kirke i Kristiania. Deretter samme dag var det en verdslig fest i Grünnings have, ikke langt fra Eidsvolls plass, der Wergelandstatuen står i dag, men nærmere sjøen. Der ble fedrelandet, ytringsfriheten/trykkefriheten og den unge norske litteratur hyllet i dikt som Wergeland hadde skrevet for anledningen. Og der holdt han sin berømte tale der han hevder at Guds sanneste navn er velsignelse.

Så tilbake til vårt andre spørsmål: hvordan kunne Wergeland si at Gutenbergs kunst overgår alle andre store ånders kunst? Svaret er at Gutenbergs kunst i bunn og grunn er Guds kunst, fordi den gjennom de løse typene, metallbokstavens ”Tunger”, forsetter Guds skaperverk og med fornyet kraft utbrer lys i verdens mørke, altså også lyset fra ånder som Sokrates, Platon, Aristoteles, Solon og andre. Gud er en lysets Gud.

”Metallbokstavets Tunger
den Lysets Gud lovsjunger!

(”Vord Lys!”)

Svaret på det tredje spørsmålet gir seg av seg selv. Ingeborg Refling Hagen ønsket at kantaten skulle være et fast innslag på 17. juni, fordi den viser at Wergelands folkeopplysningsprosjekt dypest sett er en fortsettelse av Guds skaperverk slik Gutenbergs kunst også var det: utbredelse av Ordet. Det er Guds egen røst som fortsatt runger: Bli Lys! Det er det perspektivet trykkekunsten – ideelt sett – tjener. Gjennom den strødde Gutenberg velsignelse over all jorden med: ”en Straaleregn / af aandbelivte, sære Trylletegn”; med andre ord, det lys ånder trenger for å vokse. Ingeborg Refling Hagen ønsket videre at lysordene skulle stige ut av bøkene og bli levende og virksomme i menneskenes sinn. For lysord er skaperkraft.

*

Torleif Kippersund vil nå framføre Åse Marie Nesses dikt ”Henrik Wergeland”. Merk hvordan hun bevisst refererer til en rekke av Wergelands dikt. Og så sier hun at Wergeland var norsk og unorsk på samme tid. Hun bestrider absolutt ikke at Wergeland var norsk. Men han var også universell, og på visse måter en fremmed fugl som førte med seg bruset fra ånds-tradisjoner i den store verden til vårt land. Åse Marie Nesse sier bl.a.: ”Det susa ei pinje i Maridal”. Så får vi minne om at pinjen er et slags furutre som hører til i landene rundt Middelhavet.

Henrik Wergeland

Det susa ei pinje i Maridal
ein gyllenlakk lyste i enga
frå Glitretind steig det ei kongeørn
landet var ditt
angande levande ditt
u-nordisk inderleg ditt

du
fakkel og foss
vårløysing midt i ein vinter
såkorn og sevje og sol

kor mange isbrear smelta?
kor mange skybankar brast?
kor mange jøklar vart stjerneskot?

på rettferds valplass:
din tapre armé av ord
med gylne hjelmar
med mjuke brynjer av sølv og sanning
med våpen av tusenblad-roser
eit felttog mot hjerne-troll

den vidaste himmel er tanken
den varmaste jorda er hjarta
den fagraste blomen er smilet

guds namn er velsigning

Fra samlinga: Til ord skal du bli (1973) av Åse Marie Nesse (1934–2001).