Suttungs mjød

Tankar, filosofi, pedagogikk og praksis i suttungrørsla
content.php

Prinsesse etterlyst!

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Hjelp! Prinsesse etterlyst!
Er du ei jente som er interessert i teater og eventyr, gjerne busett i aksen Oslo-Hamar, og med litt tid til overs? Vi framfører stykket «Skyggen» av H.C. Andersen og må erstatte ei prinsesse som har fått det for travelt..

Om rolla: I «Skyggen» møter vi ei prinsesse som er «altfor skarpsynt» – altså for klok for samfunnet omkring henne – og vert send til eit «kurbad» for å bli dummare. Kanskje det virka? For prinsessa vert til slutt forført av skuggen som har kledd seg ut som menneske..

Prinsessa har ei lita, men viktig rolle. Det er 12 replikkar (mesteparten er korte), og litt regi å lære seg. Fordi mange av replikkane er i dialog mot video-opptak, er sans for timing viktig.

Om teaterprosjektet: Initiativtakar til «Skyggen» er meg, Hallvord Reiar M. Steen, som også har hovudrolla og står for mesteparten av regien. Sceneteknikar er Eilev Groven Myhren. Vi har vald å bruke det gode, gamle namnet Suttungteateret for dette prosjektet. Suttungteateret var og er amatørteater med store ambisjoner om formidling og kvalitet, med historie tilbake til Ingeborg Refling Hagen sitt kulturarbeid på Ekeberg på 1930-tallet og på Tangen etter 2. verdenskrig. Namnet forpliktar til grundig arbeid og formidling av god litteratur.
Interessert? Kontakt Hallvord Reiar på 48603894.

content.php

«Det beror på Norges kårne» – tale på Tangen kirkegård 17. juni 2014

av Dagne Groven Myhren

Velkommen til Tangen kirkegård og til Ingeborg Refling Hagens grav.

I dag er det 206 år siden Henrik Wergeland ble født, han som kalte seg grunnlovens seks år eldre bror. Hans syn var at grunnloven var båret og gjennomtrengt av en frihetsidé i kontinuerlig vekst, en slags frihetens Ygdrasils ask som må ha vern og vilkår slik at den kan formidles videre til kommende slekter ”meer Fuldkommen end vi modtoge den fra Fædrene”, som han sier i en tale i Det norske Studentersamfund 17. mai 1835. Han advarer med det samme mot stagnasjon. Jeg siterer:

Det Frihedstræ, vi fryde os om skal ikke være af disse Underhavens forstenede, hvor Frugterne kun til Øjenslyst ere Diamanter og Rubiner; men et, der lædsker og nærer, voxer og voxer til en Ygdrasil der omskygger Verden.

Av hans fedrelandssang for barn framgår det at han ønsker at hvert barn i Norge skal oppdage at friheten er noe ”som verd er at beskytte.”

De to diktene som Torleif Kippersund straks vil framføre, er valgt med tanke på det pågående grunnlovsjubileet: Henrik Wergelands dikt: ”Norges Storthing” fra 1842 og Ingeborg Refling Hagens dikt: ”På en bitte liten klode” fra 1960.

Som vi alle vet, er Stortinget en folkevalgt, representativ, lovgivende forsamling. Navnet Storting er skapt av Henriks far, Nicolai Wergeland, som fikk gjennomslag for det i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Nicolai Wergeland var en av de mest framtredende personene i grunnlovskomiteen.

Navnet ”Storting” refererer til middelalderens tingsteder, lovarbeid og lovpraksis i Norge. Ett av de gamle tingstedene, Eidsivating, ble på 1000-tallet flyttet til selve Eidsvoll, ”Heidsivia”, som Wergeland nevner i diktet. Det som er bevart av Heidsivia Tings Lov Bok og av Borgartingsloven, representerer de to eldste lovsamlinger i landet. Eidsivating omfattet bygdene omkring Mjøsa, og dermed også Tangen.

Vår grunnlov har rett nok nære forbilder, især i den franske og den amerikanske grunnlov fra slutten av 1700-tallet, og det gjør Wergeland mye ut av i sin diktning. Men han visste nok også at for eksempel den norske Frostatingsloven fra 1100-tallet inneholder en grunnleggende formulering, i ordtaks form og lett å huske: «Med lov skal land bygges og ikke med ulov ødes. Og den som ikke unner en annen lov, han skal selv ikke nyte lov.» Her skinner den enda eldre Romerretten gjennom. Den har røtter tilbake til uskrevne lover i førkristen tid.

I diktet ”Norges Storthing” vektlegger Wergeland bl.a. den bonderepresentasjon som grunnloven av 1814 åpnet for: ”Norge i sin Døl er dragen / nu tilthinge for sit Nord”, heter det bl.a. Og han understreker verdien av at de ulike landsdeler kan kommunisere med hverandre på tinget. Diktet peker videre mot en velsignelsesrik vekst for land og folk, en ny storhetstid. Og det kan tilføyes at denne ikke skal oppnås ved å erobre land, men ved å dyrke opp vårt eget land – materielt og åndelig. Norges skattland finnes ”herindenlands” som det heter i et annet Wergelanddikt. (Nils Justesen). Diktet ”Norges Storting” understreker at veksten ”beror på”, dvs. avhenger av, innsatsen til ”Norges kaarne”, altså de folkevalgte

Wergeland selv underviste bondegutter gratis i sin hjembygd for at de skulle få bedre kunnskaper slik at de kunne gjøre seg nytte av de muligheter som grunnloven åpnet for.

Diktet slutter slik: ”Det beror på Norges kaarne /Tidens Guder er dens Mænd”.

På den tid var jo politikerne menn. I dag har selvsagt kvinner stemmerett og arbeider politisk på høyeste nivå. Dette er en frukt av den veksten i frihetstreet som Henrik Wergeland forutså og bidro til å bane veien for.

Ingeborg Refling Hagens dikt ”På en bitte liten klode” er skapt av en kvinne som arbeidet i tradisjonen fra Wergeland, og som ønsket at vi alle skulle være med på å holde oppe verdiene i Wergelandarven og ta dem med videre. Det er derfor vi i dag tar del i hennes Wergelandstevne.

”På en bitte liten klode” foregriper i noen grad et mye nyere dikt som er blitt folkeeie i det siste. Det heter ”Mitt lille land” og er skrevet av Ole Paus. Om Paus har kjent Refling Hagens perspektivrike dikt, vet jeg ikke.

Refling Hagen løfter i alle fall fram Norge som et knøttlite, fredelig og beskjedent land med mye fjell og stein. Men det gror noe verdifullt og vakkert i ”revnene”. Hun ser videre det lille landet i global og kosmisk sammenheng, og retter blikket mot vår spesielle grunnlovsdag som lyser ”som en revne i et fjell”. Og sannelig klinger Frostatingsloven med (sitat): ”Og ved lov er landet bygget, / og ved rettferd er det trygget.” Hun lar dertil erfaringene fra andre verdenskrig spille inn når hun understreker at vi er et folk som bittert har lært å forstå verdien av å leve i fred og frihet. Som vi vet har dette preget vår 17. mai feiring i hele etterkrigstida. Ja, det har også hatt betydning for det 17. junistevnet som IRH skapte. Det hele begynte på Eidsvoll i 1938 som et mottiltak mot den uhyggelige politiske og ideologiske utviklingen på 1930-tallet. Og hva var mottoet for det første 17. juni-stevnet i 1938? – Svaret er: Det land som eier frihet har ære nok, en formulering etter Henrik Wergeland. Stevnet ble tatt opp igjen på Romerike etter krigen, men fra og med 1950 har 17. juni vært feiret hvert eneste år her på Tangen. Det blir til sammen i 65 år. Gratulerer med dagen!

content.php

«Urbanleir» – les Kinck i veke 34

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Sigrid Salen inviterar alle interesserte til Kinck-lesing, og skriv:

Portrett av Hans E. Kinck

Sommerferien står for døren, og så er det høst (dette har jeg fra Bjørnson).

Og på sensommeren er det Kinck – slik har det alltid vært!

Med andre ord: Det inviteres til urbanleir i uke 34. Vi skal lese Kincks tre små italienske dramaer: Agilulf den vise, Bryllupet i Genua og Lisabettas brødre. I tillegg Boccaccio, og om vi får tid, essays.

Prosedyren er den vanlige: Vi møtes hver dag etter arbeidstid i Pilestredet. Det serveres salat, og så leser vi med en kaffepause. Lesingen avsluttes i ti-tiden. Man melder seg på til hver dag, og det herlegges seksti kroner hver dag til salat og kaffe.

Fint med en preliminær påmelding i løpet av sommeren. Hvis dere vet om andre som vil lese Kinck, så si fra til dem.

Interesserte får sende SMS til Sigrid på 90558650 og merke veke 34 i kalenderen sin «Urbanleir»!

content.php

Presseoppslag om Wergelandsfesten på Tangen

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Fine oppslag i lokal-avisene om Wergelandsfesten på Tangen 17. juni 2014:
HA-18.06.2014
Hamar Arbeiderblad 18. juni 2014

17 juni2014Stangeavisa-lite
Stangeavisa 19. juni 2014

content.php

«Sølverblomsterkolber»..?

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Humle flyg inn i blåklokke

I diktet «Svalen» har Wergeland eit rikt blomsterflor, og midt i første del finn vi det mystiske ordet «sølverblomsterkolber». Kva slags vekst kan dette vera? Botanikar Knut Fægri har skrivi eit heilt oppslagsverk kalla «Wergelands blomster», men dette ordet har han ikkje skjønt – kanskje ikkje så rart, for ein må sjå ganske nøye på samanhengen i teksta for å finne ut av det. På nettsida diktarbiologi.net er Fægri sin hypotese referert slik:

Sølverblomsterkolbe {!}/  Liliekolbe (stuekalla) Zantedeschia aethiopica

Men i Svalen er Wergeland er ute i enga om morran, det veks definitivt ingen stue-kala der og det er heller ikkje dette han har i tankane. Slik er strofa:

Førenn engens klokker blå
ennu har begynt å gå
slagne an til ottesang
av et vindpust, med en klang
som erbødig englens skarpe øre
over sky fornemmer
hvor i deres dyp de tunge
sølverblomsterkolber runge
over alle disse stemmer
susende fra gressets harpe.

Når han skriv «i deres dyp» syner «deres» til «engens klokker blå» – så det store, fantasifulle ordet «sølverblomsterkolber» er rett og slett det bittelille sølvskimrande arret på blåklokka! Snakk om å sjå det store i det små!

Arret til blåklokkaFoto: Bente Haarstad

content.php

Nicolai Wergeland – allsidig prest og en av fedrene på Eidsvoll

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

 

Nicolai Wergeland malt av Christian Olsen

Foredrag ved Dagne Groven Myhren
til Grunnlovsjubileet 2014

Tangen kirke 17. juni 2013 kl. 18:00

Ved orgelet: Eilev Groven Myhren spiller Nicolai Wergelands bryllupsmarsj.


Dagne Groven Myhren er tidligere professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Dr. Philos. på Henrik Wergeland i 1988. Utga i 1995 (med innledning og kommentarer) Nicolai Wergelands skrift fra 1833, ”Rettfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer”.

content.php

«Skyggen» på Bolteløkka skole

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

«Skyggen» av H. C. Andersen vart framført for 5. klasse på Bolteløkka skole den 10. juni 2014.skyggen-tangen Samtale med elevane etterpå gav oss godt innsyn i sider ved dramatiseringa som fungerte bra og mindre bra. Teater-messig ser det ut til å fungere fint å «møte» og spela mot video-skyggen – elevane var ganske sikre på at det var ein person bak scenen – men ingen hadde fått med seg åssen skyggen vart så rik og mektig. Scenen der skyggen fortel om dette bør vi altså omarbeide eller utbrodere. Fantastisk å få slik direkte tilbakemelding, og takk til rektor Dag Gomnæs for at vi fekk lov til å «prøve ut» forestillinga på 5. klasse ved Bolteløkka skole.

content.php

Program for 17. juni 2014

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Program for 17. juni 2014 - klikk for PDF

Programmet for 17. juni 2014 er klart – sjå 17. juni, eller last ned utskriftsversjon (PDF).

content.php

Om «Norges Konstitutions Historie» i P2

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Den 24. april var Eilev Groven Myhren i P2 for å presentere «Norges Konstitutions Historie» av Henrik Wergeland. Hør sendinga her (tilgjengeleg fram til 24. oktober 2014).

content.php

Kulturbarneleir 2014: 10. – 15. august

av Hallvord Reiar Michaelsen Steen

Her er invitasjonen til kulturbarneleiren i 2014 – klikk for å laste ned PDF:

b-leir-2014

Barneleirinvitasjon 2014